Blog

Aktuelt, Nyheter

Søker dispensasjon fra forbudet mot å bruke «løs på drevet halsende hund» i forbindelse med skadefelling av bjørn

Holtålen kommune som vertskommune for det interkommunale samarbeidsprosjektet for Skadefelling av bjørn, jerv, ulv og gaupe i S-Trøndelag søker nå Miljødirektoratet om dispensasjon fra forbudet om å bruke «løs på drevet halsende hund» i forbindelse med skadefelling av bjørn.

Tidligere er det gitt avslag på vår søknad av Miljødirektoratet. Avslaget ble påklaget og Miljødirektoratet opprettholdt sitt vedtak. Klagen ble derfor sendt til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. I sitt oversendelsesbrev datert 14.01.2016 anfører direktoratet bl.a.:

  • Miljødirektoratet har presisert i sitt avslag at det er først når resultatene fra sensorprosjektet er ferdigstilt at forvaltningen vil få et bedre grunnlag for å ta stilling til om det skal foreslås en åpning for bruk av løs på drevet halsende hunder ved felling av bl.a. bjørn. Inntil det foreligger et bedre kunnskapsgrunnlag ønsker Miljødirektoratet å være restriktive med dispensasjonspraksisen ut fra et føre-var prinsipp. En åpning for bruk av løs på drevet halsende hund på bjørn bør skje gjennom endring av regelverket etter bred høring.

I tillegg vises det til at:

  • Løs på drevet halsende hunder er i stand til å følge bjørnen over lange avstander. Dette fører til unødig stress for bjørnen som igjen gir unødvendige dyrevelferdsmessige utfordringer.
  • Det vil være usikkerhet om hunden vil jage andre individer bjørn, av andre viltarter eller beitedyr. Selv om beitenæringen tar eventuelle tap selv, ønsker ikke Miljødirektoratet å legge opp til en dispensasjonspraksis hvor det er usikkerhet knyttet til dyrevelferden knyttet til vilt eller beitedyr.
  • Miljødirektoratet er av den oppfatning at det er større risiko for å ta ut feil individ ved bruk av drivende hunder.

I april ble sluttrapporten Miljødirektoratet ville avvente før de tar stilling til bruk av drivende hunder ved skadefelling av bjørn publisert. Det som framkommer i den er stort sett ikke noe annet enn det som vi kunne ha forventet på forhånd:

  • Hundetypene har forskjellig adferd der spisshunder står mer i ro med bjørnen enn drivende hunder
  • 2 hunder resulterer i høyere kroppstemperatur, større temperaturbelastning og høyere hjertefrekvens enn 1 hund.
  • Hundetypene i seg selv ga ingen forskjell i bjørnens fysiologiske reaksjon under sammenlignbare situasjoner, men det ser ut til at 2 hunder gir mer stress enn 1 hund.
  • Hundetype og antall hunder gir ingen forskjell i bjørnens hviletid dagen etter, eller bjørnens forflytning i døgnet etter jaktforsøkene.
  • Jaktforøkene ga ofte høyere kroppstemperaturer som kan karakteriseres som overoppheting, men var ikke større enn de mest belastende fysiologiske opplevelsene resten av året.

FKT-prosjektet i NSG, NBS og NB sammen med skadefellingsprosjektet i N-Østerdalen inviterte til møte på Tynset 25. juni i år. Tema var presentasjon av resultatene i NINA-rapport 1501 (Jaktforsøk på brunbjørn med hund). Etter presentasjonen ble det en diskusjonsrunde der de tilstedeværende fra fellingslag, kommuner og nemnder konkluderte med at vi skulle søke om dispensasjon fra forbudet mot å bruke drivende hunder i forbindelse med skadefelling. Det ble poengtert ganske sterkt at skadefelling ikke er ordinær jakt, men et oppdrag på vegne av det offentlige der det er bestemt at ett bestemt skadegjørende individ skal tas ut og at det ikke finnes andre tilfredstillende løsninger. Skadefellingslagene må derfor også kunne ta i bruk andre virkemiddel enn det som er tillatt under ordinær jakt. Møtedeltagerne ønsket å få i stand en forsøksordning i samarbeid med NINA der en samlet inn erfaringsbasert kunnskap fra skadefellingsforsøk. Det ble diskutert punkter som burde loggføres ved bruk for å sikre denne kunnskapen før et samarbeid med NINA formaliseres.

På bakgrunn av denne rapporten ser vi ingen grunn lenger til å ikke gi dispensasjon fra forbudet mot å bruke drivende hunder i forbindelse med skadefelling av bjørn. I tillegg har vi registrert at direktoratet nå nylig har dispensert fra forbudet mot bruk av slike hunder i Troms. Dette til tross for at signalene vi fikk for 2-3 år siden tilsa at dispensasjon ikke kunne påregnes, men at en tillatelse først kunne bli gitt etter en endring av regelverket. Vi tolker dette dithen at det nå er mulig å få dispensasjon inntil det foreligger en forskriftsendring. Selv om det foreløpig er et begrenset skadeomfang i våre områder er skadepotensialet langt større her enn i Troms da vi har et langt høyere antall beitedyr. Erfaringsmessig så vil skadene eskalere utover høsten. Det er viktig å få avklart en dispensasjonsordning til å bruke drivende hunder før behovet oppstår. En avgjørelse om å slippe må tas av fellingsleder og hundefører der og da. Vi har siden 2013 hatt kommunal dispensasjon til å slippe stillende hunder, men det har til tross for dette ikke blitt gjort ofte. De siste 2 åra har det skjedd 2 ganger til tross for mer eller mindre sammenhengende fellingsløyve fra sutten av august til midten av oktober i fjor og en måneds tid nå i år. Dette bekrefter at våre fellingsledere og hundeførere er sitt ansvar bevisst.

Vi er nå inne i den fjerde skadefellingsløya siden 6. juni gitt på bjørn så langt denne beitesesongen. Det betyr at vi har hatt fellingsløyve mer eller mindre sammenhengende fra beitslipp og fram til i dag. Om vi hadde hatt muligheten til å benytte drivende hunder er det sannsynligvis kun ved 1 – 2 anledninger at dette virkemiddelet ville ha blitt benyttet så langt i år. I begge tilfellene hadde vi spor som var under 2 timer gamle. Det betyr at bruk av drivende hunder ikke vil bli et utstrakt fenomen ved uttak av bjørn under skadefelling. I desember 2017 støttet samarbeidsprosjektet anskaffelsen av en ferdig dressert plotthund fra N-Amerika. Denne er 2 år gammel og har vært med på felling av 14 bjørner før den kom hit til Norge. Hunden er strømmet mot alt annet vilt enn bjørn. Risikoen for jaging av andre viltarter er derfor minimal, men vi kan selvsagt ikke gi garantier for dette.

Når fylkesmannen gir fellingsløye så er dette gjerne begrunnet med skadepotensialet og at det ikke finnes noen andre tilfredsstillende løsninger enn uttak av skadegjørende individ for å avverge /begrense en pågående skadesituasjon. Når dette er konklusjonen på en søknad om skadefelling må skadefellingslaget kunne få bruke det mannskapet og de hundene de har til disposisjon på en mest mulig effektiv måte. Dette innebærer slipp av drivende hunder ved enkelte anledninger. Dette vil være et viktig hjelpemiddel for effektivisere uttaket og dermed å redusere og forhindre unødvendige dyrevelferdsmessige utfordringer på tamdyr.

På bakgrunn av dette søker det interkommunale prosjektet Skadefelling av bjørn, jerv, ulv og gaupe i S-Trøndelag om dispensasjon fra forbudet mot å bruke løs på drevet halsende hunder i forbindelse med skadefelling av bjørn. Det er viktig at en slik dispensasjon foreligger før et eventuelt behov for å slippe drivende hunder oppstår.

Les søknaden i sin helhet her…

X