Kulturarv og museum

Kulturarv og museum

På denne siden finner du informasjon om kulturarv og museum i Holtålen Kommune.

SIST OPPDATERT: 31.08. 2022 - 12:11
Kommunedelplan for kulturmiljø 2022 - 2026
Kulturminner

Holtålen kommune har en rekke kulturminner, særlig knyttet til bergverksdrift.

Se oversikt over kulturminner på PDF til høyre.

Verdensarven

Med verdensarv menes kultur- og/eller naturarv som er av framstående universell verdi sett fra et historisk, kunstnerisk, vitenskapelig eller estetisk synspunkt.

Det er Bergstaden og sporene etter Røros Kobberverk som definerer verdensarven. Røros bergstad har hatt verdensarvstatus siden 1980. Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk, og er arealet innenfor en sirkel med radius 45,2 km med sentrum på Storwartz.

Les mer her

Ålen bygdemuseum

Ålen Bygdemuseum ligger i Egga, omtrent midt i bygda på sørsiden av Gaula.
Ålen bygdemuseumTerrenget er brattlendt og heller mot nord. Gården ligger på ca 450 m.o.h. Sagaen forteller at midtvinters 1206 kom birkebeinerne med kongssønnen Håkon Håkonssønn over fjellet og fram til Egg i Åll. Her ble de godt mottatt og fikk låne hester til sin videre ferd nedover Gauldalen til Nidaros. Den Egga-gården hvor birkebeinerne kom ned fra fjellet er i dag Ålen Bygdemuseum. Til museumsanlegget er også flytta Langlandsstuggu og Engan skole. Museet består i dag av 12 hus og ca. 2.500 gjenstander. En samling gamle bøker og fotografier er også bevart her. Slik sett er Ålen Bygdemuseum et av de største bygdemuseer i Sør-Trøndelag.

Se Digitalt museum

Petran museum

Petran bygdemuseum ligger i Heksemsgrenda i Haltdalen sentrum og var et privat museum fram til 1973. Det var brødrene Sven Heksem (død i 1971) og Petter Heksem (død i 1983) som grunnla museet. Petter som levde lengst av brødrene, fullførte oppbyggingen av det private museet slik brødrene hadde blitt enige om. Bygdefolket i Haltdalen fikk respekt for prosessen, og mange forærte gamle gjenstander til oppbyggingen. Sven forærte i neste omgang gammelhusene på Pætteran (dialektord) med innbo og tunet rundt til Haltdalen kommune i 1973. Museet fulgte med over til Holtålen kommune etter kommunesammenslåinga.

Museet består av en hovedbygning, fjøs, stabbur og låve (fra Åsplassen i Svølgja). Da Grøt skole i Haltdalen ble revet, og et nytt Oppvekstsenter ble bygd, ble en del av det eldre og mest verdifulle undervisningsutstyret tatt vare på og overflyttet til Petran museum. Her ble det satt opp i en egen utstilling.

Gårdens historie går tilbake til år 1450. Da var denne gården den eneste i grenda Heksem. Etter som hundreårene gikk ble gården oppdelt i 4 gårder. Det spesielle var at husene på disse gårdene stod samlet i en såkalt «kringsill» (dialektord). Senere ble den enkelte gårds hus flyttet, og plassert slik de står i grenda i dag.

Museet brukes i dag av Haltdalen Oppvekstsenter, til kirkelige handlinger og er et populært besøksmål i forbindelse med slektsbesøk fra USA. Museet har en åpen dag hver sommer. Omvisning for grupper eller enkeltpersoner gjøres etter avtale. For avtale, kontakt: Asbjørn Flatberg tlf. 410 08 163.

Historiske lag og foreninger

Ålen Historielag v/ Kari Vårhus 952 88 840

Haltdalen Historielag  – kontaktperson Morten Lillevold 419 30 770

Petran museum v/Asbjørn Flatberg  410 08 163

Det Holtaalske Skieløber Compagnie v/ Vidar Aunøien 901 20 734

Forhistorie

Allerede 2000-4000 år FK streifet jegere og fangstfolk rundt i Holtålen. Funn av steinalderredskaper og boplasser viser dette.
De første bønder kan ha slått seg ned i Holtålen rundt 1000 år FK. De dyrket bygg og hadde også et beskjedent husdyrhold.
«Industrialiseringen» begynte allerede rundt Kristi fødsel. Flere jernvinneanlegg kan tidfestes til denne tiden.
I 1659 bygges det første smelteverket i Holtålen, Tamlaget hytte nedenfor Svølgja. Senere følges smeltehytta ved Tamlaget av Dragås hytte (1727), senere Eidet hytte i 1834. I 1674 oppdages den første kobbermalmen i Holtålen ved Killingdal. Denne gruva skal følges av en rekke større og mindre gruver i kommunen hvorav de mest kjente er Kjøli og Muggruva. I dag er det betydelige minner igjen etter denne greuvedriften i kommunen.

X