Her kommer utdrag av ass. rådmann Aagoth Johanne Moes informasjon til kommunestyret 4.5.17
Vi har bosatt 33 flyktninger siden høsten 2015. 14 bor i Haltdalen, resten i Ålen.
13 av flyktningene kommer fra Eritrea, resten fra Syria.
Vi har 4 familier med barn. En familie har nå kjøpt hus i Ålen.
Like etter at kommunen startet bosettingsarbeidet høsten 2015, ble det etablert 2 mottak i kommunen. Dette skapte selvfølgelig mye fokus på flyktninger og flyktningarbeid, på godt og vondt. Spesielt fikk beboerne på Bjørgåsen med 41 mindreårige asylsøkere mye oppmerksomhet fra lokalsamfunnet, også i det kommunale tjenesteapparatet.
I denne tiden hadde mange mennesker naturlig nok stort fokus på flyktninger, som sagt rundt de mindreårige. De fikk undervisning blant annet i Hov skole sine lokaler, de deltok på idrettsaktiviteter og var synlig i Ålen sentrum. Vi opplevde stort dugnadsengasjement rundt disse mindreårige, mens de bosatte som hadde fått oppholdstillatelse kom litt i bakleksa. De ble litt glemt. Sett i ettertid, var kombinasjonen mottak og 1. gangs bosetting ikke bare positiv.
Nå er mottaket for enslige mindreårige på Bjørgåsen nedlagt, og Holtålen har som før nevnt i overkant av 30 bosatte. Våre nye innbyggere skal bo blant oss hele tiden og integreres i den norske samfunn, og det er på dette området vi i flyktningtjenesten til stadighet møter utfordringer, og føler det er en grense på hvor mange flyktninger et lite lokalsamfunn kan absorbere på en god måte fremover.
En god bosetting av mennesker fra en helt annen kultur tar selvfølgelig tid, og det samme gjelder en god og vellykket integrering. Dette er en kontinuerlig oppgave som må inkluderes på flere nivå. Det er ikke en dugnadsoppgave som er forbigående. Det er dessverre ikke en jobb som bare flyktningtjenesten kan arbeide med. Deres oppgave er å trygge en god bosetting, men en vellykket integrering er så mye mer enn det, det er en oppgave som krever god samhandling på tvers av tjenesteområdene i kommunen, i tillegg til en stor innsats fra samfunnet forøvrig.
Holtålen har nå bosatt flyktninger i halvannet år, mange erfaringer er høstet.
Flere positive sider ved å bo i Holtålen, jeg kan nevne noen:
- Flyktningene har vært et positivt bidrag til Holtålen kommune. Befolkningen har vokst, og det er blitt skapt nye arbeidsplasser.
- Det er mange mennesker i Holtålen som virkelig bryr seg
- Vi har et lite og gjennomsiktig miljø som følger med hvis det skjer noe.
- Det er trygt å bo i Holtålen, spesielt barna har det godt.
- Samfunnet er oversiktlig, på godt og ondt. Det er enkelt å orientere seg.
Noen av utfordringene som Holtålen kommune har erfart:
- Boliger
Anskaffelse av sentrumsnære boliger er en utfordring. Vi bosetter nå mange flyktninger på det tidligere omsorgssenteret i Haltdalen. Dette er ikke ideelt fordi det vanskeliggjør muligheten til å delta på mange aktiviteter, f eks i Ålen, samt at det ikke er gunstig for integreringen at så mange flyktninger fra samme land bor på ett sted. - Språkarbeidsplasser
Å få alle flyktningene over i språk- og arbeidsplasser som introloven tilsier, er dessverre ikke mulig for en liten kommune som Holtålen. Det å lære norsk og hvordan arbeidslivet fungerer, er nøkkelen til et godt liv i Norge, og det er en av grunnene de er bosatt i Holtålen. - Barnehage
Rask tilgang på barnehageplasser er nødvendig for at foreldre raskt kan komme i gang med introprogrammet (språkopplæring). Dette kan være en utfordring når barnehagen har ett hovedopptak i året.
- Helse
Flere bosatte trenger spesialkompetanse innen helsesektoren. Vi opplever ofte at det er en utfordring å følge opp på en god nok måte.
- God integrering
Det tar tid å etablere samarbeid med personer som ønsker å bidra til en god integrering i lokalsamfunnet. For eksempel personer som kan være flyktningvenn eller bare delta på språkkafe
Kommunen mottar integreringstilskudd fra staten som skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. Blant annet skal integreringstilskuddet dekke introduksjonsstønaden til de bosatte, en stønad på 2G, noe i overkant av kr 15000, mens de gjennomfører 550 timer i norsk og 50 timer samfunnskunnskap (introduksjonsprogrammet). Av dette beløpet skal det skattes, og den bosatte skal betale alle sine utgifter selv. Etter bosetting skal de behandles etter samme regler som alle innbyggerne i kommunen, det finnes ikke egne støtteordninger for flyktninger.
Hvor store de totale kostnadene blir for Holtålen blir, kommer blant annet an på om flyktningene kommer raskt ut i utdanning og arbeid etter endt opplæring (introduksjonsprogram). Det er nok meget sannsynlig at mange av våre bosatte vil velge å flytte på seg etter endt opplæring.
Som oppsummering:
Kommunestyret har tidligere vedtatt å bosette flyktninger i 2017, 2018 og 2019, totalt 34, i tillegg kommer familiegjenforening. Jeg har nylig snakket med IMDi og det sier at det er usikkert om vi får flyktninger i årene framover. Dette gjelder alle kommuner, spesielt små. Men som jeg har forsøkt å få fram, medfører bosetting mange forpliktelser.
En god og rask integrering forutsetter egnet bolig, barnehageplass til familier med små barn når de bosettes, et godt skoletilbud for barn og unge (norskopplæring, morsmålsopplæring), et forsvarlig helsetilbud, spesielt for mennesker med psykiske lidelser, kvalifisering mot jobb og utdanning, deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter og mye engasjement og velvilje fra lokalsamfunnet.
Flyktningene vil gjerne bli kjent med nordmenn, men de vet nok ikke helt hvordan. De har ikke lært kodene. Vi har ulike forventninger til hverandre og det skyldes selvfølgelig ulike kulturer. Det tar tid å tune seg inn på samme bølgelengde.
Det er viktig og nødvendig å vurdere om det er en grense på hvor mange flyktninger et lite lokalsamfunn kan absorbere på en god og human måte.
Til slutt vil jeg si at vi vet at mange gjør og vil gjerne gjøre en innsats, men vet ikke helt hvordan.
Ta kontakt med flyktningtjenesten, så kan det kobles opp mot mennesker som trenger det.