Oppmåling

Oppmåling

Oppmålingsforretning kan gå ut på å

  • klarlegge og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom
  • merke og måle eksisterende grenser i marka
  • framskaffe alle opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å føre matrikkelen
  • merke og måle nye grenser i marka i samsvar med kommunal tillatelse etter plan- og bygningsloven
SIST OPPDATERT: 06.03. 2024 - 14:52

Oppmålingsforretning skal blant annet avholdes hvis du skal:

  • opprette ny matrikkelenhet ved fradeling
  • feste del av en matrikkelenhet for mer enn ti år
  • opprette eksklusiv bruksrett til ubebygd uteareal eller eierseksjon (f.eks. hageareal eller parkeringsplass)
  • sette ned grensemerke som er blitt borte

Oppmålingsforretning må være utført før det kan opprettes grunnboksblad for nye matrikkelenheter.

Kommunestyret fastsetter størrelsen på gebyret.

Krav (rekvisisjon) om oppmålingsforretning skal skje skriftlig.

Klagefristen er tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Adressetildeling

Før kommunen tildeler eller endrer veiadresse, skal kommunen informere den som er registrert eier eller registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Det er kommunen som fastsetter adressenavnet. Skrivemåten reguleres etter reglene i lov om stadnamn.

Adressen skal om mulig tilknyttes den vegen eller gaten eiendommen har godkjent adkomst fra. Din adgang til å få endret adresse er begrenset.

Offisiell adresse skal tildeles bygninger som brukes til bolig- eller fritidsformål, til næringsvirksomhet eller til offentlig eller publikumsrettet virksomhet.

Kommunen kan endre eller tildele adresse

  • når man skal endre adkomstveger
  • når man skal oppføre nye bygg
  • når det er vanskelig å finne fram til en adresse

Du kan klage på vedtaket innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til den instansen som har fattet vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.

Arealoverføring

Skal du overføre arealer mellom tilstøtende eiendommer, kan arealoverføring være en aktuell prosedyre. Arealoverføring skal registreres i matrikkelen, og kommunen skal sørge for tinglysing.

Målgruppe er eiere av grunneiendom, anleggseiendom eller registrert jordsameie.

Du må ha tillatelse fra kommunen til arealoverføring. Partene må sende alle nødvendige dokumenter samlet til kommunen. Ta eventuelt kontakt med en advokat eller eiendomsmegler for å få bistand.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og gjennomfører oppmålingsforretning med arealoverføring i henhold til endelig vedtak etter plan- og bygningsloven. Det utstedes et matrikkelbrev som sendes til rekvirenten.

Når endelig vedtak etter plan- og bygningsloven foreligger, skal kommunen ferdigbehandle saken (innbefattet å fullføre matrikkelføringen) innen 16 uker hvis ikke annen frist er avtalt.

Du kan klage på vedtaket. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Bruksenhetsnummer (bolignummer)

Alle leiligheter skal ha sin egen adresse, på lik linje med eneboliger.
Bruksenhetsnummeret (bolignummeret) er leilighetens unike adresse.

Bruksenhetsnummeret, som tidligere ble kalt bolignummer, består av en bokstav og fire tall.

Bokstaven og de to første tallene angir hvilken etasje leiligheten ligger i, og de to siste angir leilighetens nummer i etasjen, regnet fra venstre mot høyre.

Hvorfor bruksenhetsnummer?

Ved å oppgi bruksenhetsnummeret ditt til folkeregisteret, gjør du det lettere for ambulanse, politi og brannvesen å finne raskere frem til leiligheten din. Bruksenhetsnummeret er også en forutsetning for installasjon av faste telefontjenester som bredbånd og internett.

Les mer hos Statens Kartverk her…

Fradeling av eiendom

Ønsker du å fradele en tomt eller opprette en festegrunn, må du søke kommunen.

  • Grunneiere
  • Personer som gjennom en rettskraftig dom eier den delen av eiendommen som ønskes fradelt
  • Personer som har innløst festegrunn

kan søke om deling.

Før du setter i gang tiltaket, må søknaden være godkjent.

Vilkår:

  • Nabovarsling må være foretatt
  • Tomtedeling må tilfredsstille alle krav til en byggetomt
  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan

Søknad om deling av eiendom må fremmes skriftlig.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å fatte vedtak.

Er du misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Grensejustering

En grensejustering vil si at det kan overføres mindre areal mellom to matrikkelenheter (eiendommer) som har felles eksisterende grense. En grensejustering krever at det foretas en oppmålingsforretning der grensene for de aktuelle matrikkelenhetene klarlegges og beskrives.
Grensejusteringen må ikke være i strid med konsesjonsloven, jordloven § 12 eller rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Kommunestyret fastsetter størrelsen på gebyret. Gebyret kan ikke settes høyere enn det som fremkommer av selvkostprinsippet.

Krav (rekvisisjon) om grensejustering skal skje skriftlig.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og gjennomfører oppmålingsforretning med grensejustering. Det utstedes et matrikkelbrev som sendes til rekvirenten.
Når krav om grensejustering er mottatt, skal kommunen ferdigbehandle saken (innbefattet å fullføre matrikkelføringen) innen 16 uker hvis ikke annen frist er avtalt.

Klagefristen er tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Klarlegging av grenser

Det skal i alle former for klarlegging av grense, også der det er en ren utstikking i henhold til tidligere oppmålingsforretning (målebrev eller lignende), avholdes oppmålingsforretning.

HVEM KAN SØKE

Den eller de som er eier eller fester av eiendommen, eller den som er bemyndiget ved fullmakt.

SLIK SØKER DU

  • Søknad om rekvisisjon om oppmålingsforretning sendes inn til kommunen på eget skjema.
  • Grensepunktene som du ønsker påvist skal merkes av på et kart som du legger ved skjemaet.
  • Ved grensegang bør det legges ved kopi av eventuelle skylddelinger eller andre dokumenter som belyser grenseforløpet. Kopi av skylddelinger etter 1950 kan bestilles hos kartverket. For å kunne bestille kopi i denne tjenesten må man ha opprettelsesdato for eiendommen samt dokumentnummer. Kopi av skylddelinger før 1950 kan man finne på digitalarkivet.
  • Dersom rekvirent (søker) er andre enn eier(-ne), må eier(-ne) samtykke skriftlig til fradelingen. Samtykket vedlegges søknaden.

1. GRENSEPÅVISNING

Klarlegging av grenser for eiendom som tidligere er koordinatbestemt.

Grensepunktene må tidligere være koordinatfestet i et overordnet koordinatsystem (NGO, EUREF89).
Når en eiendom for eksempel mangler grensemerker, kan kommunen etter søknad sette ut grensemerker i henhold til målebrev/matrikkelbrev. I dette tilfelle vil det være nok å sette ut nytt grensemerke

2. GRENSEGANG

Klarlegging av grenser for eiendommer som tidligere ikke er koordinatbestemt.
I dette tilfellet må det rekvireres oppmålingsforretning. Partene må bli enige om grenseforløpet som merkes og koordinatfestes ved innmåling. Som grunnlag for klarleggingen legges til grunn eksisterende grensemerker i marka, skylddelingsforretninger, eksisterende målebrev, kart eller andre dokumenter som kan belyse grenseforløpet.

Sammenslåing

Eier du to eller flere matrikkelenheter i samme kommune, kan du kreve å få dem sammenslått til én eiendom med ett gårds- og bruksnummer. Fester du to festegrunner (med hvert sitt festenummer) på samme bruksnummer, kan du kreve å få dem sammenslått til ett festenummer.

Kriterier/vilkår

  • Eiendommene må ligge i samme kommune. Vanligvis vil eiendommene grense opp til hverandre og utgjøre et sammenhengende hele.
  • Det må foreligge en attest fra kommunen.
  • Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis den fører til prioritetskollisjon mellom panthavere.
  • Sammenslåing av festegrunn kan bare skje hvis festekontraktene er likelydende og festegrunnene ligger på samme grunneiendom.

Sammenslåing kan ikke gjennomføres hvis dette medfører prioritetskollisjon mellom panthavere.

Kommunen vurderer om vilkårene for sammenslåing foreligger og utsteder eventuelt en attest. Du kan klage hvis kommunen avviser sammenslåingen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Seksjonering

Seksjonering er å dele en eiendom slik at eierne får enerett til å bruke bestemte deler av eiendommen. En seksjonert eiendom er et sameie.
Seksjonering egner seg for oppdeling av boligblokker, horisontaldelte to – og firemannsboliger og næringsbygg i flere etasjer med forskjellige brukere av etasjene. Dersom eiendommen kan deles i hver sin fysiske del, anbefaler vi fradeling fremfor seksjonering. Ta gjerne kontakt med oss dersom du er usikker på om seksjonering er egnet for din eiendom.

Les mer om seksjonering her.

HVEM KAN SØKE

Den eller de som er eier eller fester av eiendommen.
Dersom du signerer søknaden på vegne av grunneier, må du legge ved en fullmakt fra grunneier. Fullmakten må være original eller bekreftet rett kopi. Fullmakten kan ikke være eldre enn 6 måneder.

SLIK SØKER DU

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner/reseksjonering i 3 originale eksemplarer.

Følgende vedlegg må legges ved i A4 format:

  • Situasjonskart/basiskart (3 eksemplarer)
  • Plantegninger over alle etasjer i bygningen, inklusive kjeller og loft (3 eksemplarer)
  • Sameievedtekter i (1 eksemplar)
  • Evt. brukstillatelse/ferdigattest i (1 eksemplar)
  • Navneliste over eventuelle leietagere i (1 eksemplar)
Retting av feil og mangler i matrikkelen

Du kan kreve å få rettet, endret eller tilføyd opplysninger i matrikkelen. Dette er aktuelt hvis opplysningene er feil eller ufullstendige eller grunnlaget for registreringen er falt bort.

Opplysninger om grenser som er fastsatt i oppmålingsforretning kan bare rettes med grunnlag i ny oppmålingsforretning.

Kommunen kan ikke kreve gebyr for retting.

Kommunen vil vurdere om det foreligger en feil og om du har tilstrekkelig dokumentasjon for kravet ditt.

Hvis du får avslag på kravet om retting, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

X