Blog

Aktuelt, Nyheter

Orientering fra flyktningtjenesten

Flyktningetjenesten

Flyktningetjenesten orienterte på Kommunestyremøtet den 1. mars.
Hør intervju med dem på Nea Radio her…

Nedenfor følger orienteringen i sin helhet.

I forbindelse den store tilstrømningen av flyktninger til Norge i 2015, vedtok Holtålen kommune å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette flyktninger. Siden da har kommunen bosatt 39 flyktninger. Dette inkluderer både voksne og barn gjennom ordinær bosetting direkte fra mottak, samt de som har kommet gjennom familiegjenforening. Vi har per i dag 11 barn, 21 menn og 7 kvinner.

Det er flyktningtjenesten og voksenopplæringen (VO) som driver det daglige arbeidet opp mot de bosatte. Flyktningtjenesten består av 2 flyktningkonsulenter og enhetsleder. VO har 4 ansatte.

Kommunen mottar integreringstilskudd per person som bosettes. Tilskuddet er ment til å dekke kommunens utgifter til bosetting og integrering av flyktninger de 5 første årene etter bosetting.

Flyktningtjenesten har som hovedoppgave å bosette, kvalifisere og integrere flyktninger etter avtale med IMDi. Dette er en kompleks oppgave med variert innhold, og innebærer blant annet tildeling og innredning av bolig, råd og veiledning knyttet til all slags hverdagslige gjøremål, utforme og følge opp introduksjonsprogrammet, kartlegge tidligere kompetanse og erfaring, gi karriereveiledning, føre fravær og beregne introduksjonsstønad, saksbehandlingsarbeid, integreringsarbeid, oppfølging, koordinering og samarbeid med andre aktuelle instanser.

Flyktningtjenesten har i samarbeid med VO hovedansvar for kommunens introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger, hvor målsettingen er å styrke flyktningenes mulighet for deltakelse i yrkes/studie – og samfunnsliv, samt deres økonomiske selvstendighet. Programmet består primært av opplæring i norsk og samfunnskunnskap, hvor språkpraksis blir benyttet som et tiltak i norskopplæringen. Opplæringen følger læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere, og det utarbeides en individuell plan for hver deltaker. Elevene har også kulturtimer, IKT, kostlære og arbeidslivskunnskap som fag, i tillegg til besøk av eksterne instanser som bidrar med nødvendig informasjon. Deltakere i programmet mottar introduksjonsstønad på ca. kr. 12.000,- etter skatt. Stønaden er ment til å dekke alt av utgifter.

Vi har per i dag 22 deltakere i introduksjonsprogrammet. 6 av disse går på Røros og tar grunnskole for voksne som en del av intro. De resterende 16 går i VO her i Holtålen. 3 bosatte flyktninger har fullført intro og har gått 1 år på Røros vgs. Vi har også en som har fullført intro og som har fått 100% fast stilling hos Røros tweed, samt en som jobber en dag per uke på Protex. For denne dagen mottar han ikke introstønad, men får lønn fra Protex.

Det har vært mye nytt å sette seg inn i for oss som jobber i flyktningtjenesten og VO, og veien har blitt til mens vi har gått. Det er krevende å etablere nye tjenester i en kommune, innenfor et felt som er fremmed og nytt. Det er et svært komplekst felt med varierte oppgaver, og det kan være uklart hvem som skal gjøre hva.
Vår erfaring er at mange ikke var forberedt på ringvirkningene av bosetting, hvem som blir berørt og hva som kreves av både kommunens instanser og lokalbefolkning. Dette medførte at vi i starten opplevde en del motstand og utfordringer med å oppnå et godt samarbeid med andre. Dette har blitt bedre, selv om vi fortsatt har en vei å gå. Det tar også tid å etablere en felles forståelse for sektoransvarsprinsippet; at de bosatte skal motta samme tjenestetilbud som andre innbyggere i kommunen, og at aktuelle fagenheter har ansvar for å opparbeide seg kompetanse for å tilpasse tjenestene til en mer mangfoldig befolkning.

Å integrere 40 nye innbyggere fra andre land og kulturer er krevende, og er ikke gjort på en dag. Flere av flyktningene har gitt uttrykk for at de føler seg ensomme i kommunen vår. De treffer lite folk, og de har ikke alltid følt seg like velkomne.

Det er likevel viktig å presisere at det også skjer mye positivt på dette området. Frivilligsentralen er en av flyktningtjenestens viktigste samarbeidspartnere, og de gjør en svært god jobb opp mot flyktningene. Frivilligsentralen og deres rådgivningstjeneste avlaster flyktningtjenesten i stor grad ved å ta i mot henvendelser og hjelpe til med ulike gjøremål. Eksempler kan være å skaffe til veie møbler, klær og utstyr, hjelpe til med bilforsikringer, kontrollere skattetrekk, tolke fakturaer og søke bostøtte. Det er flere frivillige som stiller opp og gjør en innsats, og vi vet at det finns gode naboer som bistår flyktningene i det daglige. Frivillige har fulgt bosatte rundt og hjulpet dem med for eksempel handel på Røros, vist hvordan å tenne opp i vedovn, invitert de hjem og vært på besøk til dem. Noen bosatte har vært invitert hjem til frivillige på julaften. Frivilligsentralen har også organisert barnevakt, øvelseskjøring, skrevet jobbsøknader og CV-er, hjulpet til ved skade/ sykdom på kveld/ helg, samt bistått flyktningtjenesten i å arrangere språkkafè og kvinnekafè. På bakgrunn av at flyktningtjenesten kun består av to ansatte med mange arbeidsoppgaver, hadde mye av dette arbeidet ikke vært gjennomførbart uten Frivilligsentralen. Døgnet har 24 timer og mye kan skje etter flyktningtjenestens arbeidstid. De bosatte er avhengige av et nettverk og noen å kontakte når ting oppstår og føles uoverkommelige.

Sanitetsforeningen bidrar også i integreringsarbeidet. Vi opplever at det er spesielt pensjonister som engasjerer seg, og det setter både vi og flyktningene pris på. En god integrering forutsetter naturlig nok at alle parter bidrar, og det stiller like mye krav til de bosatte selv som til kommunens øvrige innbyggere og ansatte. Flere bosatte har ønsket å gi noe tilbake, og har derfor bistått med hagearbeid, beising, maling og hjulpet til ved ulike arrangement.

Å jobbe med flyktninger er givende og lærerikt. Det har vært nødvendig å tilegne seg kunnskap om andre kulturer, levesett og tankemåter for å utvikle vår egen kulturforståelse og toleranse. Man lærer mye om seg selv i møte med andre kulturer. Vi har forståelse for at noen kan føle seg usikre i møte med det som er nytt og fremmed, og derfor er usikre på å ta kontakt med flyktningene. Vår erfaring er at dette forsvinner raskt når man først blir kjent med hverandre og får en større forståelse for hverandres bakgrunn.

Vi har i vårt arbeid gjort oss noen erfaringer med svakheter i lovverket som vi jobber etter. Introduksjonsprogrammet følger lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Loven sier at programmet kan vare inntil to år, men kan ved særlige grunner vare inntil 3 år. For enkelte er 2 år svært kort tid å lære seg et nytt språk og et nytt samfunn på. Noen av elevene har lite skolegang fra før, og det er nærmest urealistisk å tenke at de skal være klar for yrke eller utdanning etter 2-3 år.

Det tar tid å bli selvstendig i et nytt land, hvor alt er fremmed. De bosatte trenger hjelp til mye, også ting vi andre tar som en selvfølge at de skal kunne eller forstå.

Videre sier loven at programmet skal være helårig, med 5 ukers ferie. Lærerne følger imidlertid ordinær skolerute. Det vil si at det er flere uker i løpet av et år hvor elevene ikke mottar undervisning, men heller ikke har rett på fri. Loven sier at kommunen må sørge for opplæring, aktivitetstilbud og/ eller arbeidsrettet veiledning i skoleferiene. Dette har vært utfordrende å få til i en liten kommune med få muligheter, i en enhet med få ansatte. Det har medført at vi flyktningkonsulenter har vært nødt til å gå inn som vikarer for lærerne, i tillegg til å leie inn andre vikarer, som igjen har ført til en merkostnad.

Vi opplever også utfordringer med å fange opp og kartlegge de bosattes psykiske helse. Hva slags bakgrunn har de med seg, hva med traumer og eventuelle diagnoser? Det er tydelig at mange har med seg en tung bagasje, noe som spesielt kommer til uttrykk i skolen. Mange har perioder hvor de er trøtte, ukonsentrerte og umotiverte. Dette påvirker naturlig nok læringsevnen, og som igjen fører til at mange ikke vil være i stand til å være selvstendig og selvhjulpne etter 2-3 år. Det er grenser for hvor mye vi kan kreve og forvente at de er selvhjulpne med til nå. Vi ser at mange har behov for tett oppfølging, selv etter 2 år i kommunen, og det er grunn til å tro at det behovet vil fortsette ut over høsten.

Til høsten vil vi stå overfor nye utfordringer. På grunn av lave ankomsttall og færre som søker asyl i Norge, vil ikke Holtålen kommune motta flere flyktninger. Dette vil føre til store forandringer i tjenesten, med nødvendig nedbemanning og avvikling.
Flyktningtjenesten fikk fra og med i dag 1. mars en nedbemanning på 50%. Fra 1. august 2018 vil flyktningtjenesten bestå av en ansatt i 100 % stilling, men det er usikkert hvor lenge.

Voksenopplæringen vil bli avviklet fra og med juli 2018. Selv om dette er en nødvendig utvikling, fører avviklingen til usikkerhet blant flyktningene, og usikkerhet blant oss som mister jobben. Deltakerne skal i tillegg motta opplæring i 2,5 uker etter avvikling, hvordan løser vi det?

Tallene er noe usikre, men slik det ser ut i dag, vil vi fra høsten ha 6 deltakere igjen i introduksjonsprogrammet. Disse blir overflyttet til Røros voksenopplæring. 12 deltakere har søkt seg til videregående skole, i hovedsak på Røros og Midtre Gauldal vgs. Dette betyr at de fleste som er blitt bosatt i Holtålen blir boende her, og vil fortsatt ha behov for oppfølging i sin hverdag.

At deltakerne flyttes over til Røros VO kan oppleves som positivt for flere, ved at de blant annet får et større læringsmiljø rundt seg, og et større sosialt nettverk.

Likevel vet vi at mange har med seg tunge opplevelser og erfaringer som gjør de ekstra vàr for forandringer. At flyktningtjenesten og VO nedbemannes og avvikles oppleves som svært uforutsigbart for mange. Vi ansatte rundt dem fungerer som deres trygghet og nettverk, og dette vil da i stor grad forsvinne til høsten. Vi bekymrer oss for hvordan dette vil påvirke enkeltelever med behov for tett oppfølging og forutsigbarhet. Det er en reell mulighet for at enkelte vil stå i fare for å ikke fullføre introduksjonsprogrammet når de trygge rammene plutselig forsvinner.

Det er også en reell mulighet for at enkelte ikke vil få skoleplass ved vgs til høsten, eller ikke vil være i stand til å fullføre vgs. Hva skjer med de som blir stående uten yrke og utdanning etter endt introduksjonsprogram?

Den kommende nedbemanningen og avviklingen vil gi ringvirkninger på flere områder. Flyktningtjenesten vil bli mindre tilgjengelig med færre ansatte, både for flyktningene og for andre aktuelle instanser, som kan oppleve et større trøkk av henvendelser. Spesielt frivilligsentralen vil nok merke dette. Det vil bli færre fagpersoner så tett på som det vi er i dag, og flyktningtjenesten vil bli mindre tilgengelig for andre instanser. Andre, som for eksempel skole, barnehage og helsetjenester kan ikke lenger støtte seg på at flyktningtjenesten har en tett oppfølging og fanger opp eventuelle behov.

Det kan også bli behov for utvidede åpningstider i barnehagen til høsten, for foreldre som må reise med buss t/r Røros.

Den ansatte som blir igjen til høsten mister kollegaer som har opparbeidet seg lik kjennskap til kommunens bosatte flyktninger. Kan utfordrende saker og enkeltpersoner drøftes uhindret av taushetsplikt med flyktningtjenesten i Røros kommune? Hva om det oppstår situasjoner som truer sikkerheten til den ansatte som er igjen, og vedkommende ikke har kollegaer i umiddelbar nærhet å støtte seg på? Hvor skal de bosatte henvende seg for hjelp til daglige gjøremål? Hvem skal følge opp deltakernes språkpraksis til høsten når lærerne forsvinner, og Røros ikke har kapasitet til å følge opp dette? Hvem passer på at de søker barnehageplass innen fristen, at de har riktig skattetrekk, fornyer oppholdstillatelsen, hjelper de med å tolke offentlige brev eller følger opp mulige helsebehov når flyktningtjenesten blir mindre tilgjengelig?

Vi vil avslutte med å minne om at våre bosatte ikke lenger er flyktninger. De er ferdige med å flykte, og er innbyggere i Holtålen kommune på lik linje som oss andre, med like rettigheter og plikter. Samtidig har de behov for tettere oppfølging enn andre, og derfor kreves det at aktuelle instanser er tett på i tiden fremover.

X
X