Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens den det gjelder bor hjemme. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg nå? 

 

SIST OPPDATERT: 27.01. 2017 - 11:31

Til spørsmålet Hva er viktige aktiviteter for deg nå? svarer mange at det viktige er å mestre hverdagsaktiviteter som for eksempel å stelle seg selv, lage mat, gå på butikken, leke med barnebarn, hogge ved eller gå på kafe.

I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Rehabteamet (bestående av ergoterapeut, fysioterapeut, hjelpepleier og sykepleier) er faglige pådrivere og står for opplæring av hjemmetrenerne (ansatte i hjemmetjenesten). Rehabteamet kartlegger brukers mål og ønsker for sin hverdag, mens hjemmertrener utfører de daglige tiltak og trening i hjemmet med bruker. Etter endt prosess evaluerer rehabteamet sammen med bruker om målene er nådd. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats en periode, med det formål at bruker på sikt skal øke sin funksjonsevne og redusere behov for eventuelle omsorgstjenester.

Hverdagsrehabilitering erstatter ikke spesialisert rehabilitering, som utføres av selve rehabteamet. Det siste er mere terapiintensivt enn hverdagsrehabilitering.

Er hverdagsrehabilitering noe for deg?

Er hverdagsrehabilitering noe for deg?

Er det aktiviteter du har likt å gjøre og du kunne tenkt deg å ta opp igjen (hjemme, nærmiljøet, foreninger, arrangement el.lign)? Kanskje har du vært syk og må ha hjelp til ting i det daglige? Er det noe av det du får hjelp til i dag som du ønsker å trene på for å få til selv igjen?

Da kan kanskje hverdagsrehabilitering være aktuelt for deg!

Hverdagsrehabilitering er et tilbud som gis hjemme hos deg og/eller i ditt nærmiljø. Hovedprinsippet er at DU bestemmer hva som er viktig for deg og setter mål for hva du ønsker å få til av ulike aktiviteter i hverdagen din. Medarbeidere i hverdagsrehabilitering er opptatt av at du skal nå dine mål og vil jobbe sammen med deg for at du skal oppnå mål du har satt deg.  De kommer hjem til deg for en samtale og sammen legger dere en plan for hvordan du kan få til det du ønsker. Du må være forberedt på å gjøre en egeninnsats i en tidsperiode. Det er fint hvis du informerer dine nærmeste hva du jobber mot, slik at også de kan bidra til at du får til det du ønsker. Hvis faglige vurderinger viser at andre tilbud i kommunen din kan gi deg større sjanse for å oppnå det du ønsker, vil medarbeiderne veilede deg videre på dette.

Eksklusjons-/inklusjonskriterier

Inklusjonskriterier:

  • Hjemmeboende, med et gradvis eller brått funksjonsfall
  • I stand til å ta instruksjoner, samarbeide og motivert til å gjøre en egeninnsats

Eksklusjonskriterier:

  • Kognitiv svikt/demens
  • Langtkommen degenerativ sykdom/terminal fase
Historien bak

Hvor og hvordan startet det hele?

Hverdagsrehabilitering kommer opprinnelig fra Østersund kommune i Sverige, der de startet med hemrehabilitering allerede i 2000. Fredericia kommune i Danmark lærte av Østersund, og startet opp i 2008. Mange norske kommuner har trukket lærdom av Fredericias erfaringer, først og fremst på grunn av Dansk Sundhetsinstitutts (nå: Kora) sin fortløpende evaluering av effekt og kostnader.

Norsk Ergoterapeutforbund inviterte til åpent frokostseminar om hverdagsrehabilitering i april 2011 med forsker Pia Kürstein Kjellberg fra Dansk Sundhedsinsit. På mange måter kan vi si at dette ble starten på hverdagsrehabilitering i Norge. ”Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner”, samarbeidsprosjektet mellom Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Sykepleierforbund startet opp i 2012, med midler fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).  Senere ble også KS med i prosjektet, som fikk ytterligere bevilgninger fra HOD i 2014.

Fra nysjerrighet på hverdagsrehabilitering til kunnskapsbasert praksis, skriver erganen på sin blogg 1.2.2012.

Antall kommuner som har innført hverdagsrehabilitering nærmer seg 100, og denne innovative utviklingen av kommunale pleie- og omsorgstjenester har blitt omtalt som en stille revolusjon.

Flere konferanser og kongresser har hatt hverdagsrehabilitering som tema, og spesielt har Arendalskonferansen vært en arena for workshops om temaet, med stor deltakelse. Deling av erfaringer gjøres også i stor skala på sosiale medier, med siden for hverdagsrehabilitering på Facebook i daglig vekst.

Helse og omsorg

Kontaktinfo

 

Om du ønsker nærmere info om hverdagsrehabilitering:
Hildegunn Prytz Djupdal (rehabteam)
72 41 76 70
hildegunn.djupdal@holtalen.kommune.no

Søknad om hverdagsrehabilitering:
Ann Mari Grønli (vedtaksteam/koordinerende enhet)
72 41 76 10
ann.mari.gronli@holtalen.kommune.no

Rehabteamet utfører en kartlegging hos bruker mht om hverdagsrehabilitering vil være aktuelt. Isåfall, vil bruker få et tidsbestemt vedtak på tjenesten.

X